Handling og kronologi (avsløringer)

Det hele starter i en villa, 8 november 1980. første dagen med snø. Sara kjørte opp i oppkjørselen hans, sa til sønnen at hun ikke skulle bli lenge. Hun var utro, 40 minutter var gått da hun kom ut igjen. «vi kommer til å dø» sier gutten, to ganger.

Senere når Birthe Becker forsvinner fra sitt eget hjem i Oslo, blir det behandlet som en vanlig forsvinningssak, Men etter hvert oppdager etterforsker Harry Hole flere likhetstrekk med forsvinningssaker helt tilbake til 1980. Harry finner ut at det har vært flere forsvinninger som ligner skremmende mye de siste årene hvor gifte kvinner med barn blir borte dagen den første snøen faller.

Samme natt får vi høre at Sylvia Ottersen løper igjennom skogen uten å vite hva hun løper fra, og enda verre, hva hun løper til. Hun løper for livet. Plutselig kjenner hun det kalde bekk-vannet sile gjennom klærne, hun har gått i revefellen Rolf hadde satt ut en uke tidligere. En skikkelse står foran henne, med en glødende varm ring.  «skal vi begynne?»

Hole får en mistanke helt i starten om at en farlig seriemorder går løs i Oslo. Dette bekreftes klart når han får et brev undertegnet av” Snømannen”.

Sammen med nykommeren Katrine Bratt setter han i gang en intens jakt på denne morderen uten ansikt, inntil videre.

Fortellingen blir fremstilt med brutt kronologi, noe som vil si at han stadig bruker tilbakeblikk for å gi hint og få leseren til å tenke hvem som kan være morderen. Han oppnår tydelig effekt og fremhever poenger fint.

Spenningsmomenter i boken kommer tidlig, og Nesbø legger hele vegen opp til at leseren funderer på hvem snømannen er. Dette er en litt uvanlig krim- roman i forhold til andre jeg har lest med tanke på spenningskurve. Dette er en spenningskurve som går mer i en berg- og dalbane med store svingninger. Flere ganger er leseren ganske sikker på hvem drapsmannen, så plutselig kommer det nye hint og man er ikke så sikker likevel. Dette gjentar seg flere ganger før vi finner ut hvem den egentlige morderen er. Dette var noe jeg likte godt fordi det skjer noe hele vegen og boken blir aldri kjedelig.

  Besøk nettsiden til bildet her

Karakterer

I denne romanen har vi fire viktige personer, jeg velger å fortelle om de to viktigste. Etterforsker Harry Hole, mannen som er med i alle bøkene til Nesbø, samt assistenten hans, Katrine Bratt.

Besøk nettsiden til bildet her;

Harry blir satt på de viktigste sakene og er en av de beste betjentene i Oslo. Gjennom tidene har han blant annet tatt kurs om seriemordere i USA med andre FBI agenter til stede. Harry har et godt rykte blant folk, mye på grunn av en seriemorder han tok i Australia en tid tilbake. Én ting folk kanskje ikke vet om Harry er at han har seriøse alkoholproblemer, som har gjort at jobber har hengt i en tynn tråd opptil flere ganger. Harry er en betjent som ikke gir så lett opp og finner alltid ut hvem som har gjort hva, selv om han noen ganger har litt tvilsomme metoder. Det vi også får et klart innblikk i, er at Harry ikke har så mye privatliv, han er på en måte gift med jobben sin, og tar den med overalt uansett hvor han er. Akkurat dette forårsaker mye trøbbel for Harry, kvinnen i hans liv, Rakel forlot han. Alkohol, jobb, stress og mye tanker gjorde at hun rett og slett ikke orket å leve med Harry lenger. På en måte er Harry både dynamisk og statisk, alkoholen fortetter i bølger og han er fortsatt gift med jobben, samtidig vokser han som etterforsker med tanke på tilpasning og samarbeid med Katrine. Personligheten hans er som beskrevet, ganske rund. Til tider kan han også la følelsene sine komme ut og bli myk. Han er spesielt svak akkurat når det gjelder barn. Han er ganske smalsporet og tenker ikke så mye på andre enn seg selv og egne meninger. Til tross for dette blir han litt mer tilpasningsdyktig og lærer mye av å jobbe med en nykommer utover i boken.

Forholdet til de to hovedkarakterene er ikke så mye mer enn et profesjonelt arbeidsforhold med tett samarbeid i politiet.

Besøk nettsiden til bildet her;

Katrine Bratt; dette er en ganske nylig utdannet og flink betjent. Hun begynte å jobbe i Oslo samtidig som denne såkalte «Snømannen» dukket opp. Hun er målbevisst og ser opp til Harry. Vi får også et klart inntrykk av at hun gjør absolutt alt for å oppnå det hun ønsker. I tillegg til dette, blir hun sett på som en veldig pen og betjentene rundt er sjalu på Harry for at han får jobbe med henne. Etter hvert i boken får vi vite at hun er datteren til en av snømannens offer, og dette er mye av grunnen til at hun ble politi. Under etterforskningen går ting litt langt for Katrine, og hun får et sammenbrudd som gjør at hun nesten dreper en av mistenkte i saken. Katrine er veldig dynamisk og fortsetter den gode jobbingen frem mot å bli en god betjent gjennom hele boken, hun lærer både hva bør gjøre og hva hun IKKE bør gjøre av Harry. Personligheten hennes er ikke beskrevet så godt i boken, men det sies at hun ikke er så åpen for å slippe nye personer inn i livet sitt.

Synsvinkel

Fortelleren deltar selv ikke i handlingen, dette heter autoral synsvinkel. Dette kaller vi også tredjepersons synsvinkel. Et eksempel er «Harry la merke til et plaster på underarmen hans». Leseren får greie på karakterens tanker, og ser handlingen fra denne karakterens øyne. Som nevnt får vi god greie på både hva Harry tenker gjennom hele boken, dette er noe som går igjen i Nesbøs bøker. Dette kaller vi en allvitende forteller.

«Han dro dyna forsiktig av kroppen som lå der. Det var Jonas. I mørket så det virkelig ut som han sov. Bortsett fra øynene som var åpne og stirret i taket. Harry la merke til et plaster på underarmen hans. Han lente seg ned mot guttens halvåpne munn samtidig som han hadde en hånd på pannen hans. Og skvatt da han kjente at huden var varm og en strøm av luft mot øret sitt. Og hørte en søvndrukken stemme mumle: «Mamma?».» (s. 237 avsnitt 3)

Dette er et godt eksempel fra romanen hvor Harry og Katrine undersøker huset til en mistenkt i saken og Harrys følelser og syn blir brukt flittig av fortelleren. Fortelleren skildrer både hvordan Harry trår forsiktig frem samtidig som han legger merke til små detaljer som et plaster. Her ser vi også en ny side av Harry som virker mer omsorgsfull og rund.   

Besøk nettsiden til bildet her;

Det skjedde også en del ganger at vi gikk fra å se det verden fra Harrys synsvinkel til andre personer i boken. Det at han velger å bruke en synsvinkel som viser flere karakterers synspunkter og oppfatning av verden, gjør det mye mer spennende. Selv om vi hører mest hva Harry tenker kommer det tilfeldig informasjon her og der.

«aha du er den snille purken. Og han som avhørte meg i går var den slemme, ikke sant?» (s. 241 siste avsnitt)

Han forteller historien i kronologisk rekkefølge og det kommer også et par retrospektive tilbakeblikk i teksten. Dette er med på å gjøre at vi får god oversikt over både hva som har skjedd, og hva som skjedde tilbake til 1980. i tillegg til dette, foregår det parallelle handlinger i historien, i disse er ofte den ene siden fra nåtiden, mens den andre er fra fortiden. De fleste er dog fra samme tid.  

Skrivemåte og språklige virkemidler

Jo Nesbø skriver som alltid ganske moderne, selv om boken er 10 år gammel er den lett og fin for meg å lese. Liker spesielt godt måten han tar oss med så tett i livet til Harry, leseren er ofte med på etterforskninger og lignende i forbindelse med politiet, uansett har ikke boken vanskelig språk og ord. Slang uttrykk som brukes hos den yngre generasjonen er også å oppdrive i teksten.

Språket til Harry er ikke spesielt formelt verken på jobb eller hjemme.

«var det Snømannen som drepte henne, Harry?»

«Hva tror du?»

«jeg tror det var deg. Du er jo en smart fyr. Jeg regnet med deg. Føles for jævlig ikke sant?»

Her ser vi at måten han snakker på til en mistenkt ikke er spesielt formell, men heller litt frekk. Når det skal sies har Harry en slik jobb at det ikke passer seg i alle anledninger å snakke formelt.

Som litterære virkemidler i boken, bruker Nesbø mange språklige bilder. et eksempel på en av dem; «Sola skinte på en enslig bil i rundkjøringen i trafikk lokket over motorvegen ved Sjølyst». Språklige virkemidler er noe jeg føler må være der for å gi boken mer liv og sjel. En god beskrivelse av hva som skjer er også viktig.

I tillegg til språklige virkemidler, finner vi også mange andre litterære virkemidler det er verdt å nevne. For eksempel metaforer, personifikasjoner, besjeling og sammenligninger.

Besøk nettsiden til bildet her;

Besjeling: «lyskjeglene hadde fanget et ansikt som stirret rett på han» 

Metaforer er også viktig i boken og er med på å skape den stemningen som gjør ting ekstra spennende. «han er en ensom ulv» blir det sagt om Harry. Dette er noe som kan stemme til tider, spesielt når han er helt oppslukt i etterforskningen.

Personifikasjon er også et viktig hjelpemiddel med tanke på spenning. «snøen skrek lavt og langtrukket under støvlene»

Vi finner også sammenligninger i teksten, spesielt når det gjelder morderen og «vanlige folk» han føler ingen skam og blir diagnostisert som kraftig psykisk skadet.

Et annet virkemiddel jeg funderte litt på, var symboler i boken. Et symbol som er med hele vegen er jo så klart selve snømannen. Snømannen er et symbol morderen bruker for at leseren skal skjønne at det tidlig dreier seg om en seriemorder som opptrer likt med alle drapene sine.

Tankereferat vil si at det blir gjengitt det én eller flere personer tenker og/eller føler. Dette gjør at man lettere kan få frem indre spenning og viten om karakteren.

«Jo, hun likte ham. Det var bedre. Et bedre liv, tenkte hun.» (s. 68)

Tema og budskap

Dypest sett handler romanen om en seriemorder som helt fra starten av sin barndom har vært psykisk skadet. Han var altså ikke gamle gutten da han oppdaget moren sin være utro med en annen mann. Han tok livet av henne og helt siden den gang har han vært på utkikk etter gifte kvinner i samme situasjon som moren. Morderen virker veldig bitter og alene som person og velger ofrene sine av den grunn han mener de fortjener dette på lik linje med sin mor.

Boka er en krimroman og da sier det seg selv at det viktigste temaet er krim. Vi finner forskjellige typer kriminaliteter derav drap og mishandling. Utroskap et også et viktig tema, Nesbø har hvert fall for min del klart å få frem hva slags ødeleggelser utroskap kan medføre. Psykiske lidelser kommer også frem i boken, og det er helt tydelig at det er flere enn snømannen som sliter litt. Harry kan virke temmelig deprimert og tyr til alkohol mang en gang både i denne boken og flere av de andre Nesbø har skrevet.

Besøk nettsiden til bildet her;

Dette er heldigvis ikke en sann historie, men som sagt så kan utroskap gjøre store ødeleggelser, uten at Nesbø legger opp til at leseren skal se på dette som noe som virkelig kan skje. Det er ikke noe tydelig budskap med romanen og Nesbø skriver som oftest for å underholde leseren, ikke for å få leseren til å reflektere over ting.

Kjøligheten mellom Harry og Rakel (tidligere kjæreste) er også verdt å nevne. De er av og på hele tiden og man vet aldri helt hva de driver med. Dette er også verdt å legge merke til, kjærlighet er ikke alltid en dans på roser og problemer forekommer her og der.

Vurdering av boken

Jeg likte boken godt. Det er alltids ting som kunne vært bedre, men som sagt er det en veldig bra bok. Før jeg leste den hadde jeg hørt en god del bra ting om den, samt lest en del av de andre Hole- bøkene. Snømannen er på en måte ganske urealistisk, og ligner ikke mye på de andre bøkene. Denne er mye mer underholdende og livlig. I forhold til for eksempel kakerlakkene hvor vi får vite en del om hvordan forholdene er i Thailand og hvordan kriminaliteten fungerer der. Snømannen er en bok som er laget for å underholde og har absolutt ingenting med noe som faktisk har skjedd her i landet.

For at jeg skulle likt boka mer kunne det vært mindre frem og tilbake mellom hvem som egentlig er morderen. Nesbø kunne gjerne startet saktere og heller bygget opp en skikkelig spenningskurve etter hvert. Selv om jeg visste hvem morderen var før jeg leste boka var den spennende, og jeg var på tanken et par ganger om at jeg kanskje ikke visste hvem det virkelig var. Harry er en utrolig kul karakter og jeg bare elsker å følge hvordan han setter sammen puslespillene.

Etter å ha lest anmeldelser vil jeg bare trekke frem det «bokbloggeir» sier, det er absolutt liten tvil om at Nesbø ikke skuffer med denne boken. Den er tett opp mot en 6er og setter en god standard for hvordan krimbøker skal være. Jeg har lest mange av bøkene til Nesbø og må bare si at ingen andre forfattere jeg har lest, får det like bra til. Jeg er glad i krim og Hole er min favoritt blant karakterer.   

Besøk nettsiden til bildet her

Jeg anbefaler denne boken til alle som elsker krim, og spesielt de som liker serier med mange bøker. Snømannen er en bok som tar det helt ut med tanke på fantasi og innlevelse. Man lever seg helt inn i en ny og grotesk verden med masse mord og forsvinninger. På merkelig vis klarer Hole å nøste opp alle trådene og kommer seg til en konklusjon. Det er utrolig kult å se hvordan han legger fra seg alkoholen i perioder for så å jobbe beinhardt for å ta morderen. Det er mange virkemidler i boka jeg setter pris på som leser, spesielt språklige bilder som setter ting i perspektiv og man må tenke mer. Håper med dette at du leser denne boken og får en like god opplevelse som meg.