Synsvinkel

Fortelleren deltar selv ikke i handlingen, dette heter autoral synsvinkel. Dette kaller vi også tredjepersons synsvinkel. Et eksempel er «Harry la merke til et plaster på underarmen hans». Leseren får greie på karakterens tanker, og ser handlingen fra denne karakterens øyne. Som nevnt får vi god greie på både hva Harry tenker gjennom hele boken, dette er noe som går igjen i Nesbøs bøker. Dette kaller vi en allvitende forteller.

«Han dro dyna forsiktig av kroppen som lå der. Det var Jonas. I mørket så det virkelig ut som han sov. Bortsett fra øynene som var åpne og stirret i taket. Harry la merke til et plaster på underarmen hans. Han lente seg ned mot guttens halvåpne munn samtidig som han hadde en hånd på pannen hans. Og skvatt da han kjente at huden var varm og en strøm av luft mot øret sitt. Og hørte en søvndrukken stemme mumle: «Mamma?».» (s. 237 avsnitt 3)

Dette er et godt eksempel fra romanen hvor Harry og Katrine undersøker huset til en mistenkt i saken og Harrys følelser og syn blir brukt flittig av fortelleren. Fortelleren skildrer både hvordan Harry trår forsiktig frem samtidig som han legger merke til små detaljer som et plaster. Her ser vi også en ny side av Harry som virker mer omsorgsfull og rund.   

Besøk nettsiden til bildet her;

Det skjedde også en del ganger at vi gikk fra å se det verden fra Harrys synsvinkel til andre personer i boken. Det at han velger å bruke en synsvinkel som viser flere karakterers synspunkter og oppfatning av verden, gjør det mye mer spennende. Selv om vi hører mest hva Harry tenker kommer det tilfeldig informasjon her og der.

«aha du er den snille purken. Og han som avhørte meg i går var den slemme, ikke sant?» (s. 241 siste avsnitt)

Han forteller historien i kronologisk rekkefølge og det kommer også et par retrospektive tilbakeblikk i teksten. Dette er med på å gjøre at vi får god oversikt over både hva som har skjedd, og hva som skjedde tilbake til 1980. i tillegg til dette, foregår det parallelle handlinger i historien, i disse er ofte den ene siden fra nåtiden, mens den andre er fra fortiden. De fleste er dog fra samme tid.