Fortelleren
deltar selv ikke i handlingen, dette heter autoral synsvinkel. Dette kaller vi
også tredjepersons synsvinkel. Et eksempel er «Harry la merke til et plaster på
underarmen hans». Leseren får greie på karakterens tanker, og ser handlingen
fra denne karakterens øyne. Som nevnt får vi god greie på både hva Harry tenker
gjennom hele boken, dette er noe som går igjen i Nesbøs bøker. Dette kaller vi
en allvitende forteller.
«Han
dro dyna forsiktig av kroppen som lå der. Det var Jonas. I mørket så det
virkelig ut som han sov. Bortsett fra øynene som var åpne og stirret i taket.
Harry la merke til et plaster på underarmen hans. Han lente seg ned mot guttens
halvåpne munn samtidig som han hadde en hånd på pannen hans. Og skvatt da han
kjente at huden var varm og en strøm av luft mot øret sitt. Og hørte en søvndrukken
stemme mumle: «Mamma?».» (s. 237 avsnitt 3)
Dette
er et godt eksempel fra romanen hvor Harry og Katrine undersøker huset til en
mistenkt i saken og Harrys følelser og syn blir brukt flittig av fortelleren.
Fortelleren skildrer både hvordan Harry trår forsiktig frem samtidig som han
legger merke til små detaljer som et plaster. Her ser vi også en ny side av
Harry som virker mer omsorgsfull og rund.
![]() |
| Besøk nettsiden til bildet her; |
«aha
du er den snille purken. Og han som avhørte meg i går var den slemme, ikke
sant?» (s. 241 siste avsnitt)
Han
forteller historien i kronologisk rekkefølge og det kommer også et par
retrospektive tilbakeblikk i teksten. Dette er med på å gjøre at vi får god
oversikt over både hva som har skjedd, og hva som skjedde tilbake til 1980. i
tillegg til dette, foregår det parallelle handlinger i historien, i disse er
ofte den ene siden fra nåtiden, mens den andre er fra fortiden. De fleste er
dog fra samme tid.

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar